1 New York City, NY (by)
2 Sudanske «skruller»
3 Katter (dyr)
4 Sveler hos Anne Karin og Henning på Bondens marked
5 Loppemarkeder
Fem favoritter: Ahmed Umar 04.08.2023 #2 2023
Kjetil Røed: Det er tidlig om morgenen der du befinner deg, nemlig i New York City, så da er det naturlig å begynne med denne fantastiske byen. Hvorfor liker du deg så godt der?
Ahmed Umar: Jeg har vært her en ukes tid nå, og har møter med kuratorer og skeive aktivister fra Midtøsten, men også bare ferie noen dager. NYC for meg er en storby hvor du kan finne all mulig mat, og jeg liker byer hvor jeg kan spise godt. Pluss at det er en enorm konsentrasjon av kunst og kultur her, naturligvis. Dessuten er det mye interesse for meg på dating-fronten, mye mer enn i Norge. Og det er jo hyggelig.
KR: Bare det er jo grunn til å være i New York.
AU: Yes. Deilig å ikke sees på som kjempespesiell og eksentrisk. Det er i det hele tatt fint å være et sted hvor jeg ikke skiller meg så mye ut – det er flere som ligner på meg og min stil. Så jeg føler meg friere her, mindre annerledes enn hjemme, men her er jeg til gjengjeld nærmest en minimalist eller grå mus.
Jeg har vært her en ukes tid nå, og har møter med kuratorer og skeive aktivister fra Midtøsten, men også bare ferie noen dager. NYC for meg er en storby hvor du kan finne all mulig mat, og jeg liker byer hvor jeg kan spise godt. Pluss at det er en enorm konsentrasjon av kunst og kultur her, naturligvis. Dessuten er det mye interesse for meg på dating-fronten, mye mer enn i Norge. Og det er jo hyggelig.
KR: En av dine favoritter er «sudanske skruller», som du kaller dem. Altså feminine menn, som leker med kjønnsidentiteten sin. I Sudan, hvor du er fra, er situasjonen ganske annerledes enn i The Big Apple. Siden skeive er så dårlig ansett der, er det vel på privaten skrullene utfolder seg, eller?
AU: Nei, faktisk er det ikke det! Utrolig, men sant. Og jeg er skikkelig fan. Det er veldig få menn som anses feminine, men de det gjelder, gir ikke opp – de viser hele sitt spekter av uttrykk, og får naturligvis hat og kritikk, men likevel er de helt åpne med hvem de er. Men de blir sett ned på, og har problemer med for eksempel å få jobber. Men ofte jobber de som kokker.
KR: Men etter hva jeg har skjønt har du ikke alltid følt slektskap med dem?
AU: De er jo ganske forskjellig fra meg. Jeg kommer fra en såkalt ærefull familie, som er ganske religiøs, og hvor det er viktig med skikker, med å lære seg Koranen og sånt, og der er de et annet sted. Jeg så lenge på dem som vulgære. Men nå tenker jeg at de har en stamina – de er seg selv, og jeg har fått enormt respekt for dem.
KR: Så skeive er tolerert i Sudan nå? Var det ikke dødsstraff inntil nylig?
AU: Jo, det var det, men loven ble opphevet for et par år siden. Og skrullene er tolerert, blant annet fordi de gjerne er så gode kokker – de trengs på de enorme bryllupene i Sudan hvor det kan være over 1 000 mennesker. De har kjempet seg frem, fått sin plass i samfunnet, på et vis, selv om de som nevnt er langt nede på rangstigen sosialt– langt fra det de er verdt og fortjener.
KR: Håper på at de anerkjennes mer og at det kommer mer progressive krefter på banen …
– Jeg tar et stort hopp litt videre på lista di her, jeg, altså til katter. Jeg har et nært forhold til katter selv, så her er jeg nysgjerrig …
AU: Åh! Jeg er veldig glad i katter, men jeg var lenge redd for dem – for både katter og hunder, egentlig. Jeg forandret holdning da jeg skulle passe på en leilighet i Paris og det var en katt der jeg var veldig skeptisk til, men så fant jeg ut at dette var et utrolig vakkert og vennlig vesen. Vi satt på hver vår kant av sofaen og skulte på hverandre, men til slutt lå den i fanget mitt å malte. Etter noen dager opplevde jeg at katten er et veldig fredelig og beroligende dyr.
Og skrullene er tolerert, blant annet fordi de gjerne er så gode kokker – de trengs på de enorme bryllupene i Sudan hvor det kan være over 1 000 mennesker. De har kjempet seg frem, fått sin plass i samfunnet, på et vis, selv om de som nevnt er langt nede på rangstigen sosialt– langt fra det de er verdt og fortjener.
KR: Du hadde en katt som døde, ikke sant?
AU: Ja, jeg har nesten aldri grått så mye som da den døde i fjor, og det er fortsatt sårt. Men nå har jeg en ny katt, som jeg er veldig glad i. Den sover i sen ga mi og koseplager meg, for når den sitter på fanget eller legger seg i senga, kan jeg ofte ikke røre meg. Men det er noe fint med det, ikke minst siden jeg har vært singel i 8 år –fordi noen tar plass i senga og krever rom. Jeg drømte faktisk om ham nå, rett før jeg logget meg på Zoom i morges. Den forrige, han som døde, altså. Den nye katten heter Azzina, jeg er veldig glad i henne også.
KR: Man trenger noen som legger beslag på ens territorium, vil jeg si. Både i drøm og virkelighet. Apropos territorium er det en favoritt på lista di som skiller seg ut, nemlig sveler fra Anne Karin og Henning Bodahl på Bondens marked. Kan du si litt om det?
AU: Dette er en veldig spesiell sak for meg. Første gang jeg smakte svelene deres var i 2013, og siden den gang har jeg spist svelene nesten hver eneste lørdag det er Bondens marked i nærheten av meg. Det er noe jeg gjør nærmest religiøst, seremonielt. Det som er så fint med Anne Karin og Henning dem er at det ikke bare er kjøp og salg, men at vi deler en interesse for hverandre. Vil prater sammen og spør etter hverandre, og om jeg ikke får vært der en gang, blir de bekymret og lurer på hvor jeg er.
Første gang jeg smakte svelene deres var i 2013, og siden den gang har jeg spist svelene nesten hver eneste lørdag det er Bondens marked i nærheten av meg. Det er noe jeg gjør nærmest religiøst, seremonielt. Det som er så fint med Anne Karin og Henning dem er at det ikke bare er kjøp og salg, men at vi deler en interesse for hverandre.
Jeg liker å vise hvem jeg er og min sudanske identitet, men med den syr jeg også inn norsk historie og norske skikker. Jeg vil gjerne forene forskjellige tradisjoner og historier om hvem jeg er og hvordan jeg ser ut og opptrer. Jeg vil være norsk og sudansk– samtidig.
KR: Så fint. De følger med på hva som skjer med deg, i kunsten og livet?
AU: Det gjør de. De følger med mine aktiviteter og viser meg frem for andre kunder: «Her er kunstnerkjendisen vår.» De vet for eksempel at jeg elsker geitostprim, og selv om jeg er litt sent ute en dag, sparer de alltid en porsjon til meg, for de vet at jeg kommer om jeg kan. Det er noe hellig med å få en svele med prim i hånden, omtrent som fredagsbønnen for muslimer. En viktig ting jeg gjør.
KR: Siden vi inne på marked, må vi nesten snakke litt om loppemarked, en annen av dine favoritter. Hva appellerer der?
AU: Jeg syns ikke klær skal være dyre, og miljømessig er gjenbruk en bra praksis. Vi har ødelagt naturen mer enn nok, det gir ingen ting med masse klær som ikke er brukt og samtidig lage mye nytt. Så vi må finne noe å jobbe med blant klærne som allerede er i sirkulasjon. Ofte får jeg høre at jeg har kule eller pene klær, men nesten alltid er plaggene jeg har anskaffet for under 500 kroner. Men jeg syr om og mekker videre på dem, da.
KR: Nå tenkte jeg på bunaden din, som mikser ulike klesstiler og -skikker, både norske og sundanesiske. Noe mange vil kalle urnorsk, blir redefinert til noe multikulturelt og hybrid.
AU: Jeg liker å vise hvem jeg er og min sudanske identitet, men med den syr jeg også inn norsk historie og norske skikker. Jeg vil gjerne forene forskjellige tradisjoner og historier om hvem jeg er og hvordan jeg ser ut og opptrer. Jeg vil være norsk og sudansk– samtidig.
KR: Det er fin slutt. Mer av det, mer av krysspolinering og doble identiteter. Nyt dagen i New York!
Ahmed Umar (f. 1988 i Sudan, bor i Norge) har over flere år markert seg som kunstner og var nylig aktuell med soloutstillingen «Glowing Phalanges» ved Kunstnernes Hus, der hele 99 skulpturelle arbeider ble vist. Umars arbeider spenner fra store kermaiske arbeider til performance og klesdrakter, og de berører gjerne tematikk som identitet, religiøse og kulturelle verdier – ofte med et dypt personlig tilsnitt. Umar stiller nå ut ved Trondheim Kunstmuseum (22. april–17. september) som nominert til den gjeve Lorck Schive Kunstpris 2023. Umar er innkjøpt av en rekke samlinger, herunder hos Nasjonalmuseet og Oslo kommune. I tillegg til sin kunstneriske praksis, er Umar dypt engasjert i arbeidet for den første Pride-feiringen i Khartoum – The Nile Pride – i 2023.